Hjemme hos oss har vi en sånn rund plate med en halvkule under – tror den kostet en femtilapp eller noe sånt. Vanligvis blir den brukt av den ene eller den andre av oss mens vi ser på TV. Men enda mer krevende og mye morsommere er det å bruke dette ustøe brettet sammen med musikk du kan vrikke på rompa til. [les mer…]
Der var vi igjen. Akkurat da kalenderen vippet mellom sist i 2011 og først i 2012, sto også gradestokken og vippet mellom minus og pluss.
Litt vått i været – og du vet hvordan det går. Rett på rompa, for å si det uærbødig, og med et lite smil selv om resultatet kan bli både arm- og beinbrudd. [les mer…]
by on 09/11/2010
I dag kjente jeg at jeg gikk mer forsiktig. Æsj!
Det skjer hvert år på omtrent denne tida: Jeg mister noe av den kjekke sjøltilliten, føttene nøler liksom litt før de treffer bakken.
Og visst er det gode grunner for å være forsiktig – jeg kan jo ikke være sikker på om jeg setter beina på en usynlig issvull under det sleipe løvet eller det tynne snødekket. Men det ergrer meg at jeg ikke er mer som en unge. Unger slipper seg utfor og lar det stå til. Mister de balansen skjer ett av to: De korrigerer lynraskt eller de går over ende – uansett slipper de som regel smertefritt fra det.
Men sammen med ergrelsen sniker det seg inn litt takknemlighet. For det står ikke så verst til med meg, alder og andre begredeligheter tatt i betraktning. [les mer…]